Unio krever solid reallønnsvekst i Den norske kirke
Når tariffoppgjøret i KA-sektoren nå starter, går Unio inn i forhandlingene med krav om solid reallønnsvekst og styrking av garantilønnssystemet. Målet er å sikre konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte med høyere utdanning i Den norske kirke. – Hver dag møter våre medlemmer mennesker i noen av livets viktigste øyeblikk. De bidrar med fagkompetanse, omsorg, undervisning, ledelse og fellesskapsbygging i lokalsamfunn over hele landet. Skal vi fortsatt ha sterke fagmiljøer i kirken, må vi også ha lønns- og arbeidsvilkår som gjør det attraktivt å velge og bli værende i disse yrkene, sier Gun Hafsaas, forhandlingsleder for Unio i KA-sektoren.
Unios forhandlingsutvalg i KA-sektoren består av representanter fra Spir, Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Akademikerforbundet, Forskerforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund. Forhandlingsleder er Gun Hafsaas fra Spir.
Kompetanse må verdsettes
Unio-forbundenes medlemmer er prester, diakoner, kateketer, pedagoger, kontoransatte, ledere og andre ansatte med høyere utdanning. De er avgjørende for at Den norske kirke skal kunne utføre sitt oppdrag som folkekirke over hele landet.
Kirkemøtet har vedtatt at flere av kirkens profesjoner skal ha mastergrad eller profesjonsutdanning. Det stiller høye krav til rekruttering og kompetansebygging, og gjør det viktig at kirken fremstår som en attraktiv arbeidsplass.
Når Den norske kirke stiller høye krav til utdanning og kompetanse, må lønns- og arbeidsvilkårene også bidra til å gjøre disse yrkene attraktive.
– Skal Den norske kirke lykkes med å rekruttere og beholde medarbeidere med høy kompetanse, må lønnsutviklingen være konkurransedyktig med andre deler av arbeidslivet. Lønnsoppgjøret handler også om å motivere unge mennesker til å velge lange kirkefaglige utdanninger i fremtgiden, sier Hafsaas.
Unio krever derfor solid reallønnsvekst for sine medlemmer. Samtidig mener vi at garantilønnssystemet må styrkes for å bidra til mer konkurransedyktige lønnsvilkår i kirkelig sektor.
Vil redusere lønnsgapet
Mange av Unios medlemmer i fellesråd og menighetsråd har kompetanse som også er etterspurt i andre deler av arbeidslivet. Samtidig ligger flere grupper i KA-sektoren fortsatt etter tilsvarende grupper i kommunal sektor.
Unio mener det derfor er nødvendig å fortsette arbeidet med å redusere lønnsgapet mellom KA og KS.
– Den norske kirke konkurrerer om mange av de samme medarbeiderne som kommunene. Lønnsforskjellene må ikke bli så store at de svekker kirkens evne til å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte, sier Hafsaas.
Løfter konkrete utfordringer
I årets oppgjør fremmer Unio også krav som skal bidra til å løse enkelte utfordringer som medlemmene har vært opptatt av over tid.
Da alternativ utdanningsvei til prestetjenesten ble innført, oppstod det noen utilsiktede utslag i lønns- og ansiennitetssystemet. Unio ønsker å bidra til at profesjonsstudiet fortsatt framstår som en attraktiv hovedvei inn i presteyrket, særlig for unge som velger å investere seks år i profesjonsutdanningen cand.theol. Unio fremmer derfor krav i år som skal bidra til å minske disse utilsiktede forskjellene.
Unio vil også løfte behovet for en egen stillingskode for institusjonsdiakoner i rettssubjektet Den norske kirke. Kirkemøtet har anerkjent betydningen av diakoners tjeneste ved samfunnsinstitusjoner, men det finnes i dag ingen tilsvarende stillingskode som den institusjonsprester omfattes av. Dette mener Unio det er på tide å rette opp.
Ser frem til konstruktive forhandlinger
Unio går inn i forhandlingene med mål om et oppgjør som styrker medlemmenes kjøpekraft og bidrar til at Den norske kirke også i fremtiden kan rekruttere, utvikle og beholde ansatte med høy kompetanse.
– Dette handler om mer enn årets oppgjør. Det handler om hvilken arbeidsgiver Den norske kirke skal være i fremtiden, og om vi klarer å rekruttere og beholde medarbeidere med den kompetansen kirken selv har sagt at den trenger, sier Gun Hafsaas.