Høring: Tilskuddsordning for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Det er nettopp den religiøse og livssynsmessige virksomheten som begrunner et særskilt tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Kirker og trossamfunns samfunnsmessige betydning springer ut av tros- og livssynsvirksomheten. 

Grunnleggende synspunkter 

I høringsuttalelsen fremhever Spir kirker og tros- og livssynssamfunns samfunnsmessige betydning, betydningen av Den norske kirkes tilstedeværelse over hele landet, og betydningen av å videreføre hovedelementene i en religionspolitikk som har bidratt til et lavt konfliktnivå på tros- og livssynsfeltet i Norge. Alt dette mener Spir begrunner et særskilt offentlig tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. 

Spir framholder at en svekking av økonomien til Den norske kirke vil svekke kirkens mulighet til å oppfylle forpliktelsen til å være landsdekkende folkekirke med tilbud om gudstjenester og kirkelige handlinger og tilstedeværelse over hele landet. Det vil også svekke muligheten til å opprettholde nødvendig kompetanse for å ivareta kirkens grunnleggende oppgaver. 

Endringer i beregningsgrunnlaget for støtte til andre trossamfunn 

Likebehandlingsprinsippet setter etter Spirs oppfatning noen grenser for endringer i beregningsgrunnlaget for støtte til andre trossamfunn. Spir mener samtidig at elementer i ordningen som angår oppgaver Den norske kirke på en særskilt måte ivaretar i samfunnet, kan justeres eller legges om. 

Dette angår for eksempel Den norske kirkes utgifter til nybygg og vedlikehold av kirker. Av hensyn til likebehandlingen kan det etableres en ordning med særskilt tilskudd til andre tros- og livssynssamfunns seremonielle bygninger i stedet for at det inngår i beregningsgrunnlaget for det generelle tilskuddet til tros- og livssynssamfunn. 

Statstilskuddet til Sjømannskirken bør holdes utenfor beregningsgrunnlaget, siden Sjømannskirken ikke er et trossamfunn, men en frivillig organisasjon med et bredt arbeid for nordmenn i utlandet. 

Utgifter til en særlig valgordning for Den norske kirke og utgifter som følger av den lovbestemte retten til individuelle tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget. 

Tros- og livssynstjeneste i fengsler 

Spir støtter ikke forslaget om å ta støtten til prestetjeneste i Kriminalomsorgen ut av beregningsgrunnlaget for støtte til andre tros- og livssynssamfunn og overføre budsjettmidlene til Kriminalomsorgen. For at tros- og livssynstjenesten i fengslene skal fylle sin funksjon til beste for innsatte og for fengslet, er det avgjørende at tjenesten fortsatt organiseres som en importert tjeneste i fengslene. Det er viktig at det finnes et samtaletilbud med profesjonsbestemt taushetsplikt overfor det maktapparatet Kriminalomsorgen utgjør, og som ikke oppfattes som del av dette maktapparatet.