Hvorfor er ikke min lønnsøkning
den samme som oppgitt ramme?

Hva betyr frontfagsmodellen?

Siden 1950-tallet har vi i Norge hatt en modell for å fastsette lønnsøkning som kalles frontfagsmodellen. Det vil si at bedrifter i konkurranseutsatt industri forhandler først i året. Det partene i konkurranseutsatt industri blir enig om som en prosentvisramme for årets lønnsutvikling blir førende for alle andre lønnsforhandlinger. Det partene blir enig om som en forventet lønnsutvikling i konkurranseutsatt industri kalles frontfagsramma.

Hva er egentlig den "økonomisk ramma"?

Den økonomiske ramma for et lønnsoppgjør er den gjennomsnittlige lønnsøkningen fra ett kalenderår til det neste, samlet for alle ansatte. Når vi i tarifforhandlingene har avtalt en ramme i tråd med frontfaget, f.eks 4,4 % i 2025, betyr det at samlet lønnsmasse for alle arbeidstakerne i kirken skal være 4,4 % høyere når vi kommer til 2026. Dette kaller vi årslønnsvekst. 

Hva påvirker hvor mye jeg får i lønnstillegg i år?

Årslønnsveksten fra et år til det neste består av flere elementer: 

• Lønnsoverheng fra året før:
  Dette er helårsvirkningen av lønnsøkningen alle ansatte fikk i fjor. Lønnstillegg som gis fra 1. mai, vil gjelde for åtte av årets tolv måneder. Det vil si at en tredjedel av lønnsøkningen først vi gjelde fra året etter. Rent teknisk er overhenget differansen mellom lønnen ved årets slutt og gjennomsnittslønnen gjennom hele året.

• Lønnsglidning året før:
  Dette er summen av alle individuelle lønnsendringer som er oppstått gjennom året uten at det er en del av det sentrale tariffoppgjøret. Dette kan f.eks være ansiennitetsopprykk, folk som skifter stilling, person med høy lønn erstattes av person med lavere lønn, lønnsøkning gitt til enkeltpersoner lokalt m.m.  

• Årets lønnstillegg:
  Prosentsatsen eller kronetillegget de ansatte får per 1. mai i dette tariffoppgjøret. 

Kort forklart:

Vi følger stort sett ramma satt av frontfaget. Deretter trekkes overhenget og glidningen fra ramma, og vi sitter igjen med disponibel ramme for inneværende år. Den disponible ramma fordeles så gjennom krone- og/eller prosenttillegg. 

Forskjellige lønnsmasser i rettssubjektet Den norske kirke og de kirkelige fellesrådene

Lønnsmasse for rettssubjektet Den norske kirke og den samlede lønnsmassen for de kirkelige fellesrådene behandles som to separate lønnsmasser som forhandles hver for seg. Det betyr også at effekten av overheng og glidning er forskjellig, og dette igjen kan føre til at effekten at årets lønnstillegg blir ulik for de to områdene.  

Årslønnsveksten er likefullt den samme for begge gruppene, selv om lønnsøkningen for enkeltindivider er forskjellig.